august 2012

DIABETES / SUKKERSYKEN

Skrevet sommer 2010

Onsdag 7. April 2010 ble jeg skrevet ut av sykehuset etter å ha liggi der i ni dager. 
Før jeg ble lagt inn hadde jeg vært tom for energi i mange uker. Var slapp, lå bare på soffaen og var helt tørr i munnen døgne rundt så jeg gikk med drikke i hånda hele tiden. All veske jeg fikk inn i kroppen, kom bare rett ut igjen, så ca hver halvtime måtte jeg på do. Sånn gikk jeg i noen uker og var ikke bra i det hele tatt. I påskeferien dro vi på hyttetur, og jeg blei syk og kastet opp ++. Men så kom det perioder hvor jeg følte meg bedre, så jeg var en tur oppe i slalombakken å sto på twintip. Dagen etter vi kom hjem fra hytta var jeg sammen med bestevennina mi, Martha Eline. Jeg hadde fortalt henne hvordan jeg følte meg og om alt som skjedde. Moren til Martha er sykepleier, så hun hadde snakket med moren sin om det, og da mente hun at jeg hadde symptomer for Diabetes, altså sukkersyke. Martha og moren kom hjem til meg og mamma på kvelden for å måle blodsukkeret mitt. Da vi målte det på meg, sto det bare "HI" på den lille skjermen, som betyr at det er for høyt til å måles. Vi ringte legevakten, og mannen i telefonen sa vi måtte komme med en eneste gang! På legevakten klarte de heller ikke å måle noe, så jeg måtte videre opp på sykehuset. Etter grundigere tester, både blodprøver og tisseprøver og lang ventetid ble jeg innlagt. Og moren til Martha hadde rett, jeg har nå sykdommen Diabetes. Det er vanlig å ha blodsukker mellom 6 og 8, mens jeg hadde så høyt som 44,5. Jeg var dødsredd og lei meg på samme tid, og da var det utrolig deilig å ha Martha der med meg på sykehuset! Jeg klarte ikke tenke på så mye annet de 2 første døgnene, jeg var bare så lei meg og jeg gråt hele tiden. Det var grusomt kjedelig å ligge på sykehus så lenge, men noe som reddet meg var at jeg hadde det eneste rommet med tv og at jeg hadde pcn min, og fikk låne internettbrikka til onkel. 
Nå er jeg opplært til å måle blodsukker og sette sprøyter med insulin på meg selv. Jeg setter en langtidsvirkende sprøyte i låret hver kveld før jeg legger meg. I tillegg må jeg ta en hurtigvirkende sprøyte hvis jeg skal spise masse. Skjønner at jeg måtte være på sykehuset så lenge, men tro meg når jeg sier at jeg aldri har vært så glad for å komme hjem før! Og nå lever jeg det samme gamle livet, bare litt sunnere. For jeg kan jo ikke spise så masse sukker.
Men husk, hvis du noen gang blir tørr i munnen og er konstant tørst, pluss at du går ofte på do og går ned i vekt, så ta en sjekk, tilfelle det er noe galt, sånn som det skjedde med meg.

Har du en sykdom?
Kjenner du noen med diabetes?
Har du noen gang vært innlagt på sykehus?





Her har jeg nettopp blitt innlagt og ligger med to sprøyter i høyre arm. En oppå hånda for å tilføre veske i blodet, og en under i pulsåra fordi de skulle ta blodprøver hver time og da slapp de å stikke hver gang. Jeg var også koblet til en annen maskin, så jeg hadde masse sånne klistregreier på brystet og magen, pluss en på hver ankel. 
Siden alt jeg drakk bare gikk rett ut igjen måtte jeg ligge med kateter så jeg slapp å gå på do hele tiden. Kateter er et rør som blir lagt inn i blæra så tisset bare går rett i en pose som de måler alt jeg tisser ut. Ganske ekkelt!!
JEG ER SÅ GLAD DET ER OVER! Håper jeg aldri igjen skal legge inn ett rør i pulsåra for å ta blodprøver, for det røret sleit han legen med å legge inn i 1 time og 50 minutter. Og det er det vondeste jeg har opplevd. Da sto jeg med 4 sykepleier rundt meg som holdt meg i armer og bein fordi jeg hylgrein. Begynner nesten å grine av å tenke på smerten. 

Hvis det er noe dere lurer på angående dette er det bare å spørre, så skal jeg svare så godt jeg kan! :)

Og forresten, diabetes er arvelig. Men selvom ingen i familien din har det, kan man få det av et lite virus. Det var slik jeg fikk det. Diabetes type 1, som jeg har, kommer IKKE av at man spiser for mye godteri eller drikker for mye brus. For de som ikke har diabetes har inuslin i kroppen sin som tilsetter nok til hva og hvor mye du spiser.
Diabetes 2 derimot, kan man få hvis man spiser masse usunt og slikt. De fleste som får det er overvektige, og de han trene av seg sykdommen.

CHRISTINA MURPHY ANDERSEN

Mitt navn er Christina Murphy Andersen og jeg ble født 29. mai 1993 på Kongsberg sykehus. Jeg er oppvokst i Kongsberg og har bodd der nesten hele livet. Nå bor jeg i Oslo, på flotte St.Haugen, og trives veldig. Jeg blir boende i Oslo minst tre år, men ganske sikkert mye lengre. I tre år skal jeg studere ved NSKI(Norsk skuespillerinstitutt) og håper at jeg kan følge drømmen min og leve av å være skuespiller. 

Gjennom skoleåret 2012/2013 bodde jeg på internat i Sandefjord, hvor jeg gikk på Skiringssal folkehøyskole. Der studerte jeg teater og musikal, og var med på å sette opp stykket Kardemommeby hvor jeg var en av røverne, Kasper. Det var ett utrolig flott og lærerikt år som jeg aldri kommer til å glemme. Fikk mange nye venner for livet og masse flotte opplevelser og minner som jeg tar med meg videre. 
På videregående gikk jeg vg1 elektro, vg2 IKT-servicefag og vg3 påbygg. I matematikk fikk jeg dessverre karakter 1, så dette faget driver jeg å tar opp igjen. 

Om vinteren står jeg på ski og snowboard. Jeg begynte på snowboard da jeg var lita jente og startet sakte men sikkert å lære meg litt twintip når jeg ble eldre. Så nå føler jeg at jeg mestrer begge deler veldig fint. I tillegg så jobber jeg i Kongsberg skisenter og har gjort det siden høsten 2009. Der trives jeg utrolig godt, og gleder meg alltid til å starte en ny sesong med de flotte folka jeg jobber med.

Jeg har spilt håndball siden jeg var fem år, men måtte dessverre gi meg som 19-åring da laget raknet og ingen spillere ble igjen da flesteparten av jentene flyttet i alle retninger. Håndball er noe jeg virkelig savner og godt kunne tenke meg å spille igjen, men som jeg ikke har tid til. 

I påskeferien 2010 ble jeg lagt inn på sykehus hvor jeg ble diagnosert en sykdom for livet. Det kan du lese om her.

Lurer du på noe annet er det bare å spørre.